Vi blir stadig nøyere med hygienen. Mer effektive vaskemidler og såper skal fjerne skitt og bakterier både fra hus, klær og kropp. Men kan rensligheten ta overhånd? Kan overdreven renslighet i verste fall være skadelig?

MODERATE MENGDER SKITT SUNT?

Noen forskere mener at barn som blir beskyttet mot skitt og møkk blir forhindret fra å utvikle immunforsvaret sitt, og dermed er mer utsatt for sykdom enn barn som får lov til å klappe dyr og smake på jorden i hagen. For eksempel ser man at barn i u-land langt sjeldnere har astma enn barn i vestlige land. Norges Astma- og Allergiforbund beregner at 10 % av norske barn i dag har astma.

HYGIENEHYPOTESEN

COPSAC-prosjektet – Copenhagen Studies on Asthma in Childhood – har gjennomført en rekke studier og undersøkelser på barn og deres astmarammede mødre for å finne ut hvorfor astma er så utbredt i den vestlige verden, og hvorfor antallet astmasyke stadig øker. Funnene støtter opp under den såkalte hygienehypotesen, som fremmer påstanden om at overdreven renslighet kan være helseskadelig.

De danske forskerne fastslår at astma først og fremst forårsakes av defekte gener som overføres i hovedsak fra mor. Men selv om disposisjon for astma overføres gjennom genene, er det ikke slik at alle barn med astmagener utvikler astma. Dette har med livsstil og bakterier å gjøre, mener forskerne som konkluderer med at jo flere bakterier som finnes i tarmen, jo bedre beskyttet er man mot astma og allergi.

- Kanskje bør kroppen være i en tilstand av ying/yang mellom gode og dårlige bakterier, og kanskje har syke fått forstyrret balansen slik at de dårlige bakteriene har fått overtaket, sier overlege ved Dansk BørneAstma Center på Gentofte Hospital, overlege Hans Bisgaard til www.forskning.no.

HVA ER VIKTIG?

Innimellom alle råd og tips om vaskemidler og –utstyr er det ikke alltid så lett å vite hva som bør prioriteres på vaskefronten. Hva er det viktig å være nøye med, og på hvilke områder kan man la humla suse? Her kommer en rask oversikt:

VIKTIG RENSLIGHET

Håndhygiene: Det er viktig å vaske hendene godt etter toalettbesøk for å forhindre spredning av tarmbakterier. Er man syk, eller befinner seg rundt syke mennesker, er det viktigere enn ellers å passe på hygienen slik at man ikke sprer smitte. Hyppig håndvask/-desinfisering og å nyse inn i albuen (og ikke i håndflaten), er gode tiltak.

Mat: Barns immunforsvar takler ikke matbakterier like godt som voksnes, så det er viktig å være nøye med hygienen når man lager mat. Vask hendene godt før matlaging og måltider, og hold kjøkkenutstyret rent. Hold rått kjøtt og grønnsaker fra hverandre på kjøkkenbenken for å forhindre krysskontaminering, og sørg for å pakke mat godt inn etter bruk og nedkjøl/frys matrester som ikke skal kastes.

IKKE SÅ VIKTIG

Kroppsvask: Det er ikke nødvendig å vaske barnets stump etter hvert bleieskift dersom barnet bare har tisset. Det holder å bade eller dusje barn en til to ganger i uka helt til de når puberteten. Overdreven vask kan tørke ut huden. Dersom man oppdager at barnet har tisset i badevannet, er det heller ikke nødvendig å bade barnet på nytt ettersom tiss er sterilt.

Støv: Hybelkaninene under sofaen og i hjørnene er vanligvis ikke spesielt farlige, og det er ingen fare om man slurver litt med støvsugingen og støvtørkingen med mindre man har barn som plages av støv. Da er det viktigere med støvet som befinner seg i madrasser, sengetøy, tepper, etc. Bytt sengetøy ofte og støvsug madrassen innimellom. Det kan også være lurt å putte kosedyr i fryseren innimellom for å ta knekken på gjenstridige midd.

Tannpuss: Det er viktig å få på plass gode tannpussrutiner allerede fra den første tannen er på plass (og gjerne før). Råte i melketenner kan påvirke de nye tennene og gi dårlige tenner livet gjennom. Skulle det likevel være nødvendig å hoppe over tannpussen en gang innimellom, er det ingen krise. Skyll i stedet barnets munn med vann før det legger seg.

Kilder:
Webmd. Com
Forskning.no
Helsedirektoratet
Klikk.no

Forbrenninger med brennmaneter forekommer relativt ofte om sommeren.

Vårt moderne liv med elektroniske hjelpemidler, TV og dataspill fører til at stadig flere barn (og voksne) tilbringer mye tid på rumpa, Overvekt er et økende problem. Den beste kuren mot denne stillesittende trenden er å komme seg ut i naturen!

”Bryst er best!” gjaller kampropet, og smeller som en pisk over allerede trette og lutede mammaskuldre. For vi vet det jo godt, har hørt det jevnt og trutt siden lenge før vi selv ble gravide. Morsmelk er best for barnet (og mor), og det er selvfølge at vi skal amme våre barn. Men for mange nybakte mødre er amming synonymt med blod, svette og tårer – og tomme, små mager. Og når mor etter uker og kanskje måneders strev endelig bestemmer seg for å gi opp, må hun slite med det hun opplever som et ”nederlag” – å ikke kunne gi babyen sin den dyrebare morsmelken, men måtte belage seg på å gi barnet erstatning.

MORSMELK ER BRA

Det er ikke til å komme fra at morsmelk er bra for barnet. Morsmelken inneholder all næring babyen trenger de første seks månedene, samt en rekke antistoffer som beskytter mot sykdom. Morsmelken er en perfekt cocktail av næringsstoffer for menneskebarn, og den tilpasser seg også barnets behov og utvikling. I tillegg er det veldig praktisk å amme. Melken er alltid med, den er akkurat passe varm, og den er steril.

Ammeforkjempere har lenge erklært at barn som får morsmelk er mindre syke, mindre allergiske og har høyere IQ enn barn som får morsmelkerstatning. Nå tar professor Sven Magnus Carlsen ved NTNU til motmæle. Han mener at barnets helse ikke avhenger av morsmelken, men av forhold i fosterlivet, mens barnet fremdeles befinner seg i mors mage.

HELSEN IKKE AVHENGIG AV MORSMELKEN

- Det er ikke ammingen eller morsmelken i seg selv som påvirker barnets helse, sier Carlsen. En rekke forskere har funnet en biologisk sammenheng mellom hormonnivåene hos mor, evnen til å amme og barnets helse. Det vil si at barnets helse blir avgjort allerede mens barnet er i mors mage.

– Om du er i stand til å gi ditt barn morsmelk eller ikke, har sannsynligvis liten og kanskje overhodet ingen konsekvenser for ditt barns helse på sikt, sier Carlsen til NRK.

ERSTATNING ER OGSÅ BRA

Det blir friske folk av flaskebarna også. Skal vi tro forskningen til Carlsen, er det altså heller ingen helsegevinst ved amming i forhold til å gi barnet erstatning.

Morsmelkerstatning er basert på kumelk, men næringsinnholdet er justert slik at det skal ligne morsmelk så mye som mulig. Det er utformet strenge retningslinjer for hvordan erstatningen skal være sammensatt og morsmelkerstatning er fullverdig næring for babyen. Heller ikke går nærheten mellom mor og barn bort bare selv om barnet får flaske i stedet for pupp. Tvert i mot, vil mange si – når barnet ikke er avhengig av mor for å få mat, slipper også far til og kan knytte bånd til babyen ved måltidene. Slik kan flaskemating likestille foreldrene litt mer i barnets første levemåneder.

BISPFENOL A

Dersom man skal flaskemate babyen sin, bør man ha seks til åtte tåteflasker. I den senere tiden har det blitt påvist forekomster av giften bispfenol A (BPA) i enkelte tåtesmokker. Bispfenol A påvirker hormonsystemet. Det har også blitt påvist sammenheng mellom giften og diabetes, brystkreft, hyperaktivitet, fertilitetsproblemer og for tidlig pubertet hos jenter. Pass derfor på å velge flasker som ikke inneholder Bispfenol A.

Ellers er det viktig å nøye følge instruksene på pakken og råd om hygiene. På Helsedirektoratets sider for ernæring og mat for spedbarn, er det detaljert informasjon om hvordan man bør gå frem for å flaskemate barnet sitt.

GLAD MOR = GLAD UNGE

Mødre som har slitt med amming, vet også at en nedbrutt mor ikke er den beste moren hun kan være. Å mislykkes med ammingen er en påkjenning både fysisk og mentalt. For den som ikke har vært gjennom prosessen, er det lett å tro at amming ”går av seg selv”, men slik er det ikke alltid. Amming krever rett teknikk, både fra mor og baby, og som alt annet må det læres. Men for noen fungerer det altså ikke uansett.

Uansett hva årsaken er til at man ikke lykkes med ammingen, bør man gi seg før man blir virkelig nedbrutt. Det aller viktigste er at barnet får mat, og at mor er glad og fornøyd og har overskudd til å være mor, ikke bare en matstasjon.

Kilder:
www.nrk.no
www.flaskeposten.no
www.ammehjelpen.no
http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/spedbarnsern_ring/morsmelkerstatning/

Omtrent et av fem norske barn har astma. Sykdommen kjennetegnes av hoste, piping og tetthetsfølelse i brystet når barna er forkjølet. Enkelte barn har problemer med å delte i fysisk aktivitet.