Journalist Monica Holm
”Bryst er best!” gjaller kampropet, og smeller som en pisk over allerede trette og lutede mammaskuldre. For vi vet det jo godt, har hørt det jevnt og trutt siden lenge før vi selv ble gravide. Morsmelk er best for barnet (og mor), og det er selvfølge at vi skal amme våre barn. Men for mange nybakte mødre er amming synonymt med blod, svette og tårer – og tomme, små mager. Og når mor etter uker og kanskje måneders strev endelig bestemmer seg for å gi opp, må hun slite med det hun opplever som et ”nederlag” – å ikke kunne gi babyen sin den dyrebare morsmelken, men måtte belage seg på å gi barnet erstatning.
Ammeforkjempere har lenge erklært at barn som får morsmelk er mindre syke, mindre allergiske og har høyere IQ enn barn som får morsmelkerstatning. Nå tar professor Sven Magnus Carlsen ved NTNU til motmæle. Han mener at barnets helse ikke avhenger av morsmelken, men av forhold i fosterlivet, mens barnet fremdeles befinner seg i mors mage.
– Om du er i stand til å gi ditt barn morsmelk eller ikke, har sannsynligvis liten og kanskje overhodet ingen konsekvenser for ditt barns helse på sikt, sier Carlsen til NRK.
Morsmelkerstatning er basert på kumelk, men næringsinnholdet er justert slik at det skal ligne morsmelk så mye som mulig. Det er utformet strenge retningslinjer for hvordan erstatningen skal være sammensatt og morsmelkerstatning er fullverdig næring for babyen. Heller ikke går nærheten mellom mor og barn bort bare selv om barnet får flaske i stedet for pupp. Tvert i mot, vil mange si – når barnet ikke er avhengig av mor for å få mat, slipper også far til og kan knytte bånd til babyen ved måltidene. Slik kan flaskemating likestille foreldrene litt mer i barnets første levemåneder.
Ellers er det viktig å nøye følge instruksene på pakken og råd om hygiene. På Helsedirektoratets sider for ernæring og mat for spedbarn, er det detaljert informasjon om hvordan man bør gå frem for å flaskemate barnet sitt.
Uansett hva årsaken er til at man ikke lykkes med ammingen, bør man gi seg før man blir virkelig nedbrutt. Det aller viktigste er at barnet får mat, og at mor er glad og fornøyd og har overskudd til å være mor, ikke bare en matstasjon.
Kilder:
www.nrk.no
www.flaskeposten.no
www.ammehjelpen.no
http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/spedbarnsern_ring/morsmelkerstatning/

Sist oppdatert: torsdag 21. januar 2010
MORSMELK ER BRA
Det er ikke til å komme fra at morsmelk er bra for barnet. Morsmelken inneholder all næring babyen trenger de første seks månedene, samt en rekke antistoffer som beskytter mot sykdom. Morsmelken er en perfekt cocktail av næringsstoffer for menneskebarn, og den tilpasser seg også barnets behov og utvikling. I tillegg er det veldig praktisk å amme. Melken er alltid med, den er akkurat passe varm, og den er steril.Ammeforkjempere har lenge erklært at barn som får morsmelk er mindre syke, mindre allergiske og har høyere IQ enn barn som får morsmelkerstatning. Nå tar professor Sven Magnus Carlsen ved NTNU til motmæle. Han mener at barnets helse ikke avhenger av morsmelken, men av forhold i fosterlivet, mens barnet fremdeles befinner seg i mors mage.
HELSEN IKKE AVHENGIG AV MORSMELKEN
- Det er ikke ammingen eller morsmelken i seg selv som påvirker barnets helse, sier Carlsen. En rekke forskere har funnet en biologisk sammenheng mellom hormonnivåene hos mor, evnen til å amme og barnets helse. Det vil si at barnets helse blir avgjort allerede mens barnet er i mors mage.– Om du er i stand til å gi ditt barn morsmelk eller ikke, har sannsynligvis liten og kanskje overhodet ingen konsekvenser for ditt barns helse på sikt, sier Carlsen til NRK.
ERSTATNING ER OGSÅ BRA
Det blir friske folk av flaskebarna også. Skal vi tro forskningen til Carlsen, er det altså heller ingen helsegevinst ved amming i forhold til å gi barnet erstatning.Morsmelkerstatning er basert på kumelk, men næringsinnholdet er justert slik at det skal ligne morsmelk så mye som mulig. Det er utformet strenge retningslinjer for hvordan erstatningen skal være sammensatt og morsmelkerstatning er fullverdig næring for babyen. Heller ikke går nærheten mellom mor og barn bort bare selv om barnet får flaske i stedet for pupp. Tvert i mot, vil mange si – når barnet ikke er avhengig av mor for å få mat, slipper også far til og kan knytte bånd til babyen ved måltidene. Slik kan flaskemating likestille foreldrene litt mer i barnets første levemåneder.
BISPFENOL A
Dersom man skal flaskemate babyen sin, bør man ha seks til åtte tåteflasker. I den senere tiden har det blitt påvist forekomster av giften bispfenol A (BPA) i enkelte tåtesmokker. Bispfenol A påvirker hormonsystemet. Det har også blitt påvist sammenheng mellom giften og diabetes, brystkreft, hyperaktivitet, fertilitetsproblemer og for tidlig pubertet hos jenter. Pass derfor på å velge flasker som ikke inneholder Bispfenol A.Ellers er det viktig å nøye følge instruksene på pakken og råd om hygiene. På Helsedirektoratets sider for ernæring og mat for spedbarn, er det detaljert informasjon om hvordan man bør gå frem for å flaskemate barnet sitt.
GLAD MOR = GLAD UNGE
Mødre som har slitt med amming, vet også at en nedbrutt mor ikke er den beste moren hun kan være. Å mislykkes med ammingen er en påkjenning både fysisk og mentalt. For den som ikke har vært gjennom prosessen, er det lett å tro at amming ”går av seg selv”, men slik er det ikke alltid. Amming krever rett teknikk, både fra mor og baby, og som alt annet må det læres. Men for noen fungerer det altså ikke uansett.Uansett hva årsaken er til at man ikke lykkes med ammingen, bør man gi seg før man blir virkelig nedbrutt. Det aller viktigste er at barnet får mat, og at mor er glad og fornøyd og har overskudd til å være mor, ikke bare en matstasjon.
Kilder:
www.nrk.no
www.flaskeposten.no
www.ammehjelpen.no
http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/spedbarnsern_ring/morsmelkerstatning/
Kommentarer
...
skrevet av en gjest, February 05, 2010
skrevet av en gjest, February 05, 2010
Grunnen til at det framkkommer ulike synspunkter i våre artiklerer at det ikke er en klar sannhet om amming.
Det vi formidler er ulike forskningsresultater, og de vil aldri være helt sammenfallende.
Det er ikke noen motsetning mellom at amming kan beskytte mot diabetes og at barn fint kan klare seg med morsmelkerstatning.
Mvh. Christian Anker
Det vi formidler er ulike forskningsresultater, og de vil aldri være helt sammenfallende.
Det er ikke noen motsetning mellom at amming kan beskytte mot diabetes og at barn fint kan klare seg med morsmelkerstatning.
Mvh. Christian Anker
...
skrevet av en gjest, February 05, 2010
skrevet av en gjest, February 05, 2010
Dette er helt riktig! De fleste av de nybakte mødre jeg kjenner beskriver det samme. Det er alt for mye fokus på den "hellige" morsmelk. Dersom mor sliter så mye med å få melk og babyen griner mye fordi den er sulten, hva er da så galt å supplere litt med morsmelkerstatning for å gjøre livet til både mor og baby bedre. I dag er det for mye propaganda fra helsemyndighetene om at amming er det beste noe som gir de som ikke får det til alt for dårlig samvittighet. De fleste andre land i Europa har ikke denne form for propaganda som vi opplever her.
...
skrevet av en gjest, February 04, 2010
skrevet av en gjest, February 04, 2010
Dette spriker veldig med flere artikkler som er publisert her inne, både 'Om morsmelken, erstatning, langtidsamming og avvening' og artikkelen 'Amming beskytter mot diabetes' sier jo det stikk motsatte. Hva er riktig? Det blir jo veldig selvmotsigende når barnas hus publiserer konklusjoner som spriker totalt, uten ytterligere kommentar til dette.
Skriv kommentar
Du må registrere deg for å legge til kommentar








Hilsen Helsesöster