“ Tiden går så fort”. Dette er en setning vi hører ofte. Kanskje du som gravid føler at tiden ikke gjør det? På en måte går hver dag sakte, og gjerne saktere ettersom det nærmer seg den store dagen: Termindatoen.
Kanskje går du over terminen, og timene snegler seg av sted. Vi lever i en moderne tid, tid som skal fylles. Dager som skal leves, oppleves, ha meningsfylt innhold og brukes. Som jordmor er jeg opptatt av tid. Det er et valg vi kan ta. Hva er viktig nå? Hvordan bruker vi tiden?
Informasjonsalderen! Et godt uttrykk for haggelet med informasjon og alt vi skal holdes oppdaterte om. Har vi tid til å føde? Føler kvinner i dag at de har ro? Før, under og etter fødsel? Mennesker forholder seg i større eller mindre grad til den kultur de har vokst opp i, og vår kultur er på sett og vis preget av travelhet. I vårt samfunn har naturen, naturlige prosesser og intuisjon kommet i “klem”. Eller vektlegges kanskje ikke nok? Før det blir “overdimensjonert” og brukt i form av overtro, englevakt og alternative overbevisninger i forskjellige retninger.
Det å gjøre mange ting på en gang har til og med ett navn (som jeg akkurat lærte gjennom avisen)- multitasking. Det å være travel og opptatt er status, leste jeg. Er det det? Eller er det bare en måte å få livet “fort unna” på? For det kan umulig handle om livskvalitet, tenker jeg. Å fylle tiden med mest mulig? Håndtere nett, mobiltelefon, lese avisen med tv på? Og kanskje også Ipoden. Gravide jenter. Moderne kvinner og menn. Ta tiden tilbake!!! Fokuser på barnet i magen, bli kjent med deg selv, ta deg tid til å lytte til de signalene kroppen gir. Stopp opp. Finn langsom tid. Og øv deg på det. For når barnet kommer, og dere skal bli kjent og etablere god relasjon - da trenger dere tid. Til å lukte, se, kjenne etter…. Da går ikke tiden fullt så fort heller, når en vil kjenne på hvert minutt, og nyte det.
Min overbevisning er at mange kvinner trenger assistanse til å gjenoppdage sine instinkter. Det er mengder av informasjon gravide kvinner presenteres for under svangerskapet. Brosjyrer og bøker, og ikke minst florerer det av nettsider, som mer eller mindre informativt vil forberede kvinner på fødsel og spedbarnstid. Avstand, men tilgjengelighet.
Alle kvinner har et forhold til kroppen sin. Kropp er ikke bare noe vi har, men også noe vi ER. Kroppen er gjenstand for så mye oppmerksomhet rundt utseende og overflate. Det å være tilstede i sin egen kropp, være bevisst sanselighet, signaler og behov er viktig, spesielt under graviditet, fødsel og barseltid, er min påstand. Mange er selvbevisste og sterke, med oversikt og kontroll. Fødselsangst, eller sterk bekymring over å skulle føde, ønske om keisersnitt fremfor vaginal forløsning, som eksempler, kan ha elementer som handler om å ta kontroll, og på den måten skaffe seg trygghet. Det er en utfordring å kombinere det naturlige med det moderne. Med utgangspunkt i dette, kan du som skal føde, reflektere over hvilke muligheter du har, med dine forutsetninger og ressurser til å håndtere naturens plan for deg og barnet, før, under og etter fødselen.
I et samfunn med rask utvikling, teknologi og overfladiskhet må de naturlige, grunnleggende verdier vernes. Å bli mor og far, det kan gjøres på mange måter, og min intensjon er ikke å gjøre det ene bedre enn det andre. Min intensjon er å minne om det naturlige, lure frem flere “urkvinner”, invitere til tanker omkring naturlig fødsel og minne om kroppen som et fantastisk redskap.
Hvis man, når man er i det vi kaller aktiv fase av fødselen, skal klare å hengi seg til kroppens arbeid, krever det dyp konsentrasjon og hardt arbeid. Rier er sammentrekninger av livmoren som er kraftige nok til å skyve barnet nedover i bekkenet, og åpne mormunnen. De fleste forbinder rier med smerter. Det gjør vondt, og kvinner forholder seg helt individuelt til smertene. Ved å akseptere smerte som en del av fødselsopplevelsen, kan smerteopplevelsen reduseres, og tåles bedre. I fødsel kan man uttrykke det slik at kvinnen samarbeider med smerten, i stedet for å motarbeide den. Smerte er et uttrykk for fødselsarbeid, og kroppens naturlige signal. Det er for de fleste slik at hvis man blir redd og anspent, skilles det ut stresshormoner som adrenalin. Pulsen øker, blodtrykket stiger osv. Det øker smerteopplevelsen og motarbeider på en måte hensikten med riene: å føre fødselsarbeidet fremover. Å konsentrere seg om pust og avspenning gjennom riene, fører til økt utskillelse av endorfiner - kroppens eget smertestillende system. Det igjen fører til økt utskillelse av fødselsstimulerende hormoner og en kommer inn i en god sirkel som fører til raskere fremgang. Kvinners fødselsarbeid evalueres ikke i forhold til hvordan hun uttrykker, eller tåler smerte!! Vi har ulik erfaringsbakgrunn, hjernens sensorer for mottak av smertesignaler varierer. Med det menes at smerte er virkelig individuelt. Noen har mer vondt enn andre, uavhengig av hva vi tåler.
Målet med god smertelindring er at den skal ta bort eller lindre smerten, ikke gi bivirkninger, være trygg for mor og barn og ikke påvirke fødselsforløpet negativt. Dessverre finnes ingen slik medisinsk smertelindring. Men, det er ulike alternative tilbud, og behovet varierer. Uansett, det som er beskrevet ovenfor handler om dette å være tilstede i egen kropp, på en måte som er bra for fødselsforløpet!! Du skal ikke tro at du kan lese magasiner, velge barneromsgardiner gjennom internett eller snakke i mobiltelefonen - mens du skal føde. Da gjelder ikke multitasking. Det går ikke!!! Eller?
Hilsen jordmor Tonje
Informasjonsalderen! Et godt uttrykk for haggelet med informasjon og alt vi skal holdes oppdaterte om. Har vi tid til å føde? Føler kvinner i dag at de har ro? Før, under og etter fødsel? Mennesker forholder seg i større eller mindre grad til den kultur de har vokst opp i, og vår kultur er på sett og vis preget av travelhet. I vårt samfunn har naturen, naturlige prosesser og intuisjon kommet i “klem”. Eller vektlegges kanskje ikke nok? Før det blir “overdimensjonert” og brukt i form av overtro, englevakt og alternative overbevisninger i forskjellige retninger.
Det å gjøre mange ting på en gang har til og med ett navn (som jeg akkurat lærte gjennom avisen)- multitasking. Det å være travel og opptatt er status, leste jeg. Er det det? Eller er det bare en måte å få livet “fort unna” på? For det kan umulig handle om livskvalitet, tenker jeg. Å fylle tiden med mest mulig? Håndtere nett, mobiltelefon, lese avisen med tv på? Og kanskje også Ipoden. Gravide jenter. Moderne kvinner og menn. Ta tiden tilbake!!! Fokuser på barnet i magen, bli kjent med deg selv, ta deg tid til å lytte til de signalene kroppen gir. Stopp opp. Finn langsom tid. Og øv deg på det. For når barnet kommer, og dere skal bli kjent og etablere god relasjon - da trenger dere tid. Til å lukte, se, kjenne etter…. Da går ikke tiden fullt så fort heller, når en vil kjenne på hvert minutt, og nyte det.
Min overbevisning er at mange kvinner trenger assistanse til å gjenoppdage sine instinkter. Det er mengder av informasjon gravide kvinner presenteres for under svangerskapet. Brosjyrer og bøker, og ikke minst florerer det av nettsider, som mer eller mindre informativt vil forberede kvinner på fødsel og spedbarnstid. Avstand, men tilgjengelighet.
Alle kvinner har et forhold til kroppen sin. Kropp er ikke bare noe vi har, men også noe vi ER. Kroppen er gjenstand for så mye oppmerksomhet rundt utseende og overflate. Det å være tilstede i sin egen kropp, være bevisst sanselighet, signaler og behov er viktig, spesielt under graviditet, fødsel og barseltid, er min påstand. Mange er selvbevisste og sterke, med oversikt og kontroll. Fødselsangst, eller sterk bekymring over å skulle føde, ønske om keisersnitt fremfor vaginal forløsning, som eksempler, kan ha elementer som handler om å ta kontroll, og på den måten skaffe seg trygghet. Det er en utfordring å kombinere det naturlige med det moderne. Med utgangspunkt i dette, kan du som skal føde, reflektere over hvilke muligheter du har, med dine forutsetninger og ressurser til å håndtere naturens plan for deg og barnet, før, under og etter fødselen.
I et samfunn med rask utvikling, teknologi og overfladiskhet må de naturlige, grunnleggende verdier vernes. Å bli mor og far, det kan gjøres på mange måter, og min intensjon er ikke å gjøre det ene bedre enn det andre. Min intensjon er å minne om det naturlige, lure frem flere “urkvinner”, invitere til tanker omkring naturlig fødsel og minne om kroppen som et fantastisk redskap.
Hvis man, når man er i det vi kaller aktiv fase av fødselen, skal klare å hengi seg til kroppens arbeid, krever det dyp konsentrasjon og hardt arbeid. Rier er sammentrekninger av livmoren som er kraftige nok til å skyve barnet nedover i bekkenet, og åpne mormunnen. De fleste forbinder rier med smerter. Det gjør vondt, og kvinner forholder seg helt individuelt til smertene. Ved å akseptere smerte som en del av fødselsopplevelsen, kan smerteopplevelsen reduseres, og tåles bedre. I fødsel kan man uttrykke det slik at kvinnen samarbeider med smerten, i stedet for å motarbeide den. Smerte er et uttrykk for fødselsarbeid, og kroppens naturlige signal. Det er for de fleste slik at hvis man blir redd og anspent, skilles det ut stresshormoner som adrenalin. Pulsen øker, blodtrykket stiger osv. Det øker smerteopplevelsen og motarbeider på en måte hensikten med riene: å føre fødselsarbeidet fremover. Å konsentrere seg om pust og avspenning gjennom riene, fører til økt utskillelse av endorfiner - kroppens eget smertestillende system. Det igjen fører til økt utskillelse av fødselsstimulerende hormoner og en kommer inn i en god sirkel som fører til raskere fremgang. Kvinners fødselsarbeid evalueres ikke i forhold til hvordan hun uttrykker, eller tåler smerte!! Vi har ulik erfaringsbakgrunn, hjernens sensorer for mottak av smertesignaler varierer. Med det menes at smerte er virkelig individuelt. Noen har mer vondt enn andre, uavhengig av hva vi tåler.
Målet med god smertelindring er at den skal ta bort eller lindre smerten, ikke gi bivirkninger, være trygg for mor og barn og ikke påvirke fødselsforløpet negativt. Dessverre finnes ingen slik medisinsk smertelindring. Men, det er ulike alternative tilbud, og behovet varierer. Uansett, det som er beskrevet ovenfor handler om dette å være tilstede i egen kropp, på en måte som er bra for fødselsforløpet!! Du skal ikke tro at du kan lese magasiner, velge barneromsgardiner gjennom internett eller snakke i mobiltelefonen - mens du skal føde. Da gjelder ikke multitasking. Det går ikke!!! Eller?
Hilsen jordmor Tonje
